05.01. – 29.01. 2012: Hanne Grieg Hermansen, Camilla Malmquist og Hans Hansen


Hanne Grieg Hermansen
«Stone Tape»

Hanne Grieg Hermansen (f. 1984) arbeider med tegning primært basert på fotografi, der teknikken og tidsbruken er en viktig del av uttrykket. Misforholdet mellom tiden det har tatt for lyset å feste seg til filmen og blyanten å feste seg til arket er stort. Det ligger et paradoks i dette da intensjonen i stor grad er å eliminere synlige spor av prosessen. Slik ligger noen av tegningene og vipper i ingenmannsland mellom to medier, de ønsker både å være fullverdige tegninger og fullverdige fotografier på samme tid.


Camilla Malmquist
«Ruins in Reverse»

Utstillingen handler om ruiner, for enhver skapelse er også en form for ødeleggelse. Ved økende urbanisering vil naturen gradvis forsvinne eller kun stå igjen som arkitektonisk dekor, samtidig som viktig historie går tapt.
Malmquists verk er basert på bearbeidede fotografier tatt i Shanghai
Urban Planning Exhibition Centre i Kina og avbilder det som skal bli det
’nye Shanghai’. Disse konstruksjonene, som utallige andre, bygges som
forbruksvarer; for så og rives.
”Ruins in Reverse” er en serie digitale trykk med tegning og kinesisk tresnitt,
hvor Malmquist utforsker skiftninger mellom kulturlandskap, urbaniserte
landskap, industrialiserte landskap og den frie natur.


Hans Hansen (prosjektrommet)
«Opptakt»

Hans Hansen (f. 1985) vokste opp på Finnskogen og lærte seg noen prinsipper innen cut-out animasjon i Lofoten. Dette førte til filmer som Frokostspiseren og senere Vasking, koking, klipping, gynging, vegg-til-vegg-teppe, støvsuging og pilking, begge utpreget hverdagslige med en mer og mer utvannet dramaturgi. Der Frokostspiseren hadde et visst anslag flatet Vasking, koking, klipping, gynging, vegg-til-vegg-teppe, støvsuging og pilking ut til et repeterende kretsløp av rutiner og vedlikehold. Denne utviklingen lot seg ikke stanse, og i den enda nyere Opptakt (som vises i Tegnerforbundet) sitter man igjen med en eneste evigvarende scene. I et statisk men rytmisk tablå blandes slowfox og ticks, dansegulv og fillerye, lampeskjerm og loppekrage.
Filmene er laget i en enkel og primitiv cut-out teknikk, på et selvsnekret animasjonsbord inni et bittelite rom med store, varme lamper, – hvor en svett animatør knelende tar et stillbilde med selvutløseren, flytter en bevegelig del av tegningen noen millimeter før han tar et nytt. Prosessen starter ofte rolig og kontrollert før den spinner ut av kontroll pga det lille overopphetede rommet, den uhyrlig langsomme arbeidsmetoden, tapet av oversikt og andre uforutsette problemer. Dette manifesterer seg i filmen ved ujevne bevegelser og sporadiske rykk, fremmedelementer som negler i billedrammen og følelsen av et stigende og synkende stressnivå som ligger over filmene som en eim.

 

Bilder fra utstillingen