Kommende utstillinger

Atelierbesøk: Bertil GregingBertil-Greging5_Foto-Ingjerd-S.-Kleivan

Tekst og foto: Ingjerd Sandven Kleivan.

Bertil Greging (f. 1957) har jobbet med en rekke vidt forskjellige uttrykk. Fra strengt grafiske tegninger og malerier til fargesterke og ekspressive collage- og papirarbeider. På Tegnerforbundet (9. april – 3. mai)  viser han tegning/collage uført på papir og papp. Vi tok en liten prat med Bertil i atelieret hans her i Oslo. 

Du er jo en kunstner som er vel etablert med relativt lang fartstid. Når skjønte du at det var kunstner du ville bli?

Jeg har alltid hatt stor interesse for tegning og behov for å uttrykke meg visuelt. Jeg kunne som barn falle helt i staver over hvordan stilken på et eple snodde seg gjennom skallet, eller se ansikter og figurer i flekkene på bakken. Jeg har alltid vært fascinert av visuelle elementer i omgivelsene mine, og inspireres fortsatt av alt dette jeg ser rundt meg. Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske.

Hvor er du utdannet?

Jeg betrakter meg selv som selvlært billedkunstner. Det jeg driver med i dag, har jeg ikke lært på noen skole. Det kommer innenfra. Men jeg studerte på Westerdals Reklameskole og et år på Einar Granums Kunstskole på begynnelsen av 70-tallet. Det at jeg har avstått fra formell kunstutdannelse, ser jeg på som en stor fordel. Jeg føler meg ikke bundet av den akademiske kunstverdenens dogmer og regler. Min eneste ambisjon er å få uttrykke meg gjennom bildene mine og å ha en god arbeidsprosess.

Mange har påpekt at selv om du jobber innenfor mange forskjellige uttrykk, kan man lett gjenkjenne arbeidene dine. Har du et tema du jobber ut i fra? 

Nei, jeg jobber ikke ut i fra noe bestemt tema. Jeg opererer i mitt eget visuelle univers. Bildene mine kommer innenfra. Uansett hva jeg arbeider med, så føler jeg at jeg jobber med det samme bildet. Jeg er så integrert i dette billeduniverset at selv om bildene ser forskjellige ut, kommer de fra akkurat samme sted. Det er et slags sentrum hvor alt stråler ut fra.

Hvordan starter du arbeidet med et bilde og hvordan ser arbeidsprosessen din ut?

Jeg kan plukke opp noe fra gulvet eller finne noe i en skuff som kan bli begynnelsen på et arbeid. Så jobber jeg bare videre med dette utgangspunktet, impulsivt. Bildene er absolutt ekspressive i sitt uttrykk, men resultatet er aldri tilfeldig. Collagene blir til gjennom en prosess der de ulike delene flyttes rundt og festes midlertidig med tape, før de etter nøye vurdering frem og tilbake limes permanent til bakgrunnen. Jeg har aldri ønsket å bevege meg inn i den digitale verden. Det bør helst vært så kort avstand som mulig mellom idé, tanke og ferdig verk. Det hender jeg fotograferer bildene mine i prosessen. Forminskingen som skjer i kameraet tydeliggjør komposisjonen. Jeg kan snu det opp ned, eller på siden, og betrakte det fra flere vinkler. Måten jeg jobber på i dag skiller seg kraftig fra tidligere i min karriere, da bildene mine ofte var strengt grafiske. Jeg laget små nitidige skisser som jeg så overførte til det store lerretet. Jeg ønsket på et tidspunkt å gå videre. Jeg ble rett og slett deppa av denne måten å jobbe på. Å jobbe mer direkte og ekspressivt med bildene mine var en løsrivelse fra perfeksjonismen. Tegnebiennalen i 2002 var et vendepunkt i så måte.

Hvilke typer teknikker og materialer bruker du?

Jeg blander som regel mange teknikker. Oljestift, tørrpastell, akrylmaling, grafittspray, maskeringtape, blyant, pensel og collagelim blir brukt om hverandre. Jeg kan skjære og rive opp tegninger og bruke de igjen i et annet arbeid. Ofte bruker jeg materialer jeg finner i bakgården, treplater, papp o.l. som jeg tar med meg til atelieret.

Er det noen spesielle kunstnere du er inspirert av eller som har påvirket deg?

Da jeg studerte på Westerdals jobbet jeg mye med former, flater og streker. Dette formspråket tok jeg med meg inn i kunsten, men har etter hvert blitt mer ekspressiv og impulsiv. Jeg har selvsagt også blitt påvirket av andre kunstnere som for eksempel Jackson Pollock, Basquiat og ikke minst vår egen Jan Groth. Jeg var veldig fascinert av den svarte streken hans allerede som 13-åring.

Hvor lang tid bruker du vanligvis på et arbeid?

Jeg kan jobbe med et bilde i en halv time, en dag, eller flere uker. Som regel jobber jeg med flere store bilder parallelt. I atelieret mitt kan det ofte være et kaos av tegninger, plater, kull og spraybokser. Jeg stifter alle de ferdige bildene på veggen lag på lag. En gang i mellom tar jeg en skikkelig opprydning i atelieret, men jeg trives i kaoset som oppstår i prosessen. Tegninger ligger strødd på gulvet, og i dem kan jeg plutselig oppdage elementer jeg ønsker å bruke for å bygge opp et nytt og større bilde.

Hva skal du vise på Tegnerforbundet?

Det blir papir- og papparbeider, og også arbeider på treplater. Det er bilder jeg har jobbet med den siste tiden. Hodeformene går igjen, noe tittelen ‘Pappskallepapirarbeider’ henviser til. Tittelen kan også gjerne oppfattes litt tvetydig og selvironisk.

Bertil Greging åpner utstilling på Tegnerforbundet den 9. April 2015 kl. 18.00. Barbara Czapran vil åpne sin utstilling på samme tidspunkt. Velkommen!!

 

09.04 – 03.05.2015
BERTIL GREGING
‘Pappskallepapirarbeider’Uten TittelBertil Greging (f. 1957) har gjennom hele sitt virke som billedkunstner jobbet innenfor mange forskjellige uttrykk. Fra strengt grafiske tegninger og malerier til fargesterke og ekspressive collage- og papirarbeider. På Tegnerforbundet viser han en rekke nye collager uført på papir og papp. Oljestift, tørrpastell, akrylmaling, grafittspray, maskeringtape, blyant, pensel og collagelim blir brukt om hverandre for å danne komposisjon, linjer, flater og farger. Noen tegninger er hele, andre rives eller klippes opp for å skape et nytt hele i et annet arbeid.I mange av bildene i utstillingen ‘Pappskallepapirarbeider’ kan man se hodet som form. Likevel jobber ikke Greging ut fra noe bevisst tema, men påvirkes i stor grad av byen han han bor og arbeider i, Oslo. Det kan være streker og linjer i en fasade, en papirlapp som henger igjen på en lyktestolpe eller skitt og eksos som danner et motiv på asfalten som skaper visuelle inntrykk som senere kan komme til uttrykk i et arbeid, intuitivt og spontant.Prosessen starter ofte med en liten papirlapp eller en strek, og jobbes opp lag for lag. Bildene er ekspressive i sitt uttrykk, men resultatet er aldri tilfeldig. Collagene blir til gjennom en prosess der de ulike delene flyttes rundt og festes midlertidig med tape, før de etter nøye evaluering limes permanent til bakgrunnen. Skissen er, i motsetning til tidligere perioder, nå eliminert fra prosessen. Det bør helst vært så kort avstand som mulig mellom idé/tanke og ferdig verk.Greging betrakter seg selv som autodidakt billedkunstner, men var innom Einar Granum Kunstskole og Westerdals Reklameskole på begynnelsen av 70-tallet. Inspirasjonen kommer innenfra og behovet for å uttrykke seg fritt i arbeidsprosessen er et mål i seg selv.Bertil Greging har en rekke separat- og gruppeustillinger bak seg. Han har gjort flere utsmykningsoppdrag og er innkjøpt av offentlige og private institusjoner.BARBARA CZAPRAN
‘Stillheten er mitt papir’installation-tegnerfrb_webUtstillingen » Stillheten er mitt papir » har hentet navnet sitt fra et bokprosjekt som er blitt til gjennom et samarbeid mellom Czapran og forfatteren Aasne Linnestå. Boken skal presenteres under utstillingen.

– I min kunstneriske virksomhet arbeider jeg med installasjoner, objekter, skulpturer og tegninger som alle er skapt for konkrete romsituasjoner. Sanselighet, materialitet og det prosessuelle er drivkraften i mine verk; det intuitive og utforskende er helt sentralt når jeg jobber. Lavverdimaterialer som bølgepapp, kartong, papir, papp, brukte fyrstikker etc. er noe som alltid har interessert meg. Arbeidsteknikken er både krevende og langsom, og endrer ofte materialets opprinnelige uttrykk. Ved hjelp av disse ulike materialene bygger jeg former og strukturer som bærer preg av å være i stadig vekst, i stadig forandring. De ulike teknikkene jeg vender tilbake til kan være alt fra skjæring og liming, til bretting og krølling. Gjennom bruken av disse skaper jeg former av makulert farget kartong og andre materialer som for eksempel farget papp, eller røkelser. Fargene blir en del av et språk, og relateres til formens vekst, utrykk og oppfattelse. Ved utforsking av lavverdimaterialene og endring av deres opprinnelige uttrykk, prøver jeg å sette søkelyset på hva disse verdiene egentlige består i, og hvorfor vi det hele tatt deler opp ting i ulike kategorier.

Barbara Czapran er utdannet på The Slade School of Fine Arts i London, Statens Kunstakademi i Oslo, Valands Kunsthögskola i Gøteborg og Kunstakademiet i Krakow. Hun har en rekke separat- og gruppeutstillinger bak seg. Hun er innkjøpt av offentlige institusjoner og har også gjort utsmykningsoppdrag.

Utstillingen og bokprosjektet er støttet av Norsk Kulturfond, Billedkunstnernes Vederlagsfond og BKH Hjelpefond.

Velkommen til åpning torsdag 9. april kl. 18!

NB! Artist talk søndag 12. april kl. 13.
Kunstnerne vil være tilstede og snakke om sine arbeider. Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Kommende utstillinger

07.05. – 31.05.: Love Dahlstedt, Silje Rønneberg Hogstad (og IIR  – Illustrator in Residence)

Puss_in_Boots_shadow_2014_96x69cm_web

LOVE DAHLSTEDT
Love Dahlstedts bilder utgår ifrån stilleben byggda av objekt från nu och då.
Teman rör sig bl.a. kring obehandlade fragment av minne, skam och tillkortakommande.
Händelser, ögonblick och objekt som kan påminna om känsla av evig utsatthet och misslyckande, reell eller ej.

At-Home_web

SILJE RØNNEBERG HOGSTAD
Livet innenfor hjemmets fire vegger er en tilbakevendende tematikk i Silje Rønneberg Hogstads tegninger. Ofte låner hun elementer fra ulike former for barnekultur og fordreier dem i et spontant uttrykk hvor det humoristiske og det truende kombineres.

 

ARTIST IN RESIDENCE

7.-13. mai Alice Lima de Faria

15.-21. mai Marianne Engedal og Øyvind Rustad Johansen

22.-28. mai Fredrik Rysjedal

 

06.06. – 12.07.: Østlandsutstillingen

Med tittelen Wer ist wo wer? Was ist wo was? – Identitet: menneske og sted vises Østlandsutstillingen for første gang på 13 år i Oslo igjen.

I vår samtid er fokus på identitet et stadig tilbakevendende tema. For å oppdage mer av sin egen identitet og for å utvikle den, trenger mennesket å identifisere egne og andres sosiokulturelle miljøer og en tilknytting / distanse til disse. Samtidskunstens mangfold kan inspirere betrakteren til å finne flere sider av sin identitet. Stedet, der man opplever kunsten eller der en oppdager flere sider av sin identitet, er ofte, men ikke alltid, av stor betydning. Derfor er et av de sentrale spørsmålene som vi inviterer kunstnere til å svare på gjennom sitt kunstneriske uttrykk: Hvordan påvirker stedet (inkludert kunst i offentlige rom, kunst i utstillinger, kunst hjemme hos folk) den identitetsdannende prosess hos mennesker? Og hvordan påvirker kunstnernes og betrakterens egen identitet opplevelsen av et sted/rom?