Andreas Lærum (1975) er tegner, og har vært medlem i Tegnerforbundet siden 2017. Lærums verk er ofte i liggende format og i samme størrelse, og utført med paintmarkers. Tegningene er abstrakte og består av en kombinasjon av geometriske og organiske former i lysende, sterke farger. Mens øyet fort mister feste i de mange små detaljene ved nært hold, har verkene en nesten hypnotiserende virkning ved lengre avstand. Assosiasjonene som vekkes ved betraktning av Lærums arbeider divergerer mellom alt fra orientalske mønstre, vekster, organismer under mikroskopet, kart og referanser til Op-art. Her og der kan man gjenkjenne figurative elementer som sammen med verkenes ofte uventede og konkrete titler gir betrakteren et hint for hvordan arbeidene kan leses.
Andreas Lærum bor og jobber i Asker. Mer informasjon om Andreas Lærum her.
TF: Kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
AL: Da jeg var liten, tegnet jeg ofte ting jeg var redd for. Det kunne for eksempel være spøkelser og monstre, torturkamre og operasjonssaler på sykehus, og ikke minst krig. Dette er tematikk jeg fortsatt kan være opptatt av i dag. Jeg kan huske at den erkjennelsen jeg fikk, om at jeg faktisk kunne skape mine egne alternative verdener, var ekstremt frigjørende. I motsetning til de aller fleste sluttet jeg aldri helt å tegne etter barndommen. Riktignok har jeg prøvd ut mange ulike teknikker og metoder, men de siste tjue årene har jeg primært arbeidet med tegning som medium. Jeg bruker paintmarkers, akrylmaling på pumpetusj, med papir som underlag. På denne måten kan jeg blande mine egne farger, og i blant føler jeg at jeg beveger meg i grenselandet mellom maleri og tegning.
TF: Hvordan bruker du tegning i arbeidet ditt? Fortell litt om arbeidsprosessen din!
AL: Arbeidsprosessen min består som regel alltid av flere typer tegneteknikker, og jeg jobber alltid med mange forskjellige tegninger samtidig. Det kan starte med noen små skisser eller drodlerier, som jeg scanner inn på datamaskinen. Ellers hender det også ofte at jeg finner motiver på internett, eller bruker egne fotografier. Jeg bearbeider motivene digitalt, med både raster- og vektorbaserte applikasjoner. I tillegg til kunstutdannelsen min har jeg også bakgrunn innen dataassistert konstruksjonstegning, og har jobbet med både ingeniørtegninger og arkitektur. Jeg bruker både 3d- og 2d-programmer i utformingen av motivene, og det at de er prosessert digitalt, har estetisk mye å si for det endelige resultatet. Jeg er opptatt av hvordan det visuelle er knyttet til matematikk og geometri. Deretter printer jeg det ut og overfører til papir via lysbord. Når det er gjort, starter den analoge prosessen. Da bruker jeg passer og linjal, men aller mest frihåndstegning. Metoden min er assosiativ, og selv om jeg har en plan for arbeidet, skjer det endringer og mutasjoner underveis. Jeg gjør hele tiden estetiske vurderinger, og farger, mønstre, komposisjon og symmetri er viktige elementer. Resultatet blir gjerne detaljerte bilder med mye informasjon.
TF: Hva inspirerer deg? Jobber du ut fra et tema?
AL: Jeg har som utgangspunkt at ethvert kunstverk på et eller annet nivå burde være politisk. Med dette som grunnholdning har jeg et vidt interessefelt.
Tema er som interesserer meg, er frykt og dystopier, virtualitet og kunstig intelligens, kropp og biologi, og hva som skjer i krysningspunktet mellom det teknologiske og det organiske. Bildene mine er subjektive tolkninger av disse fenomenene.
TF: Hva jobber du med for øyeblikket?
AL: Vanligvis jobber jeg med standardformatet 50 x 65 cm fordi det rett og slett er praktisk i forhold til tegnebordet og armene mine. Men den siste tiden har jeg eksperimentert med å gå opp i format. Jeg gjør dette ved å sette ni ark i nevnte standardformat sammen som moduler til et større bilde. På hjemmesida mi har jeg nylig lagt ut et eksempel på dette.
TF: Hva betyr tegning for deg/ ditt arbeid?
AL: For meg er tegning fordypning og refleksjon. Jeg bruker lang tid på hvert bilde, gjerne flere uker, og denne rolige arbeidsformen passer meg utmerket.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
AL: I Tegnerforbundet har jeg to bilder, som begge illustrerer mye av det jeg har beskrevet ovenfor.
I Plan Voisin # 3 er Le Corbusiers urealiserte prosjekt Plan Voisin en viktig inspirasjonskilde. Det brutale, kjølige og umenneskelige i dette prosjektet gjør Le Corbusiers utopi til en dyster dystopi for meg. Derimot er jeg positivt inspirert av Constant Nieuwenhuys prosjekt New Babylon, en antikapitalistisk by som henger i lufta, skapt for Homo Ludens; det lekende mennesket.
Lost in Translation forestiller et slags tre eller hierarki av nevrale nettverk. Visse former av kunstig intelligens er inspirert av, og etterlikner nevrale nettverk i hjernen. En maskin har evnen til å bearbeide enorme mengder informasjon, til å oppnå perfeksjon. Hjernen gjør derimot feil. Disse feilslutningene, misforståelsene og svakhetene som er typisk for det menneskelige, forsvinner i teknologien.
***
Tilgjengelige verk av Andreas Lærum i nettbutikken.
