Nyhet

Månedens tegner: Eirik Lyster

Nov 1, 2018

Eirik Lyster (1985) jobber med tegning, skulptur og performance, og har vært medlem i Tegnerforbundet siden 2017. Lysters finurlig utførte tegninger refererer til en eventyrlig, men samtidig bisarr verden. Ofte er vesenene i hans billedverden gjenkjennelige fra eventyr og barndomstiden, som My little pony –figurer, valper, ballongdyr, regnbuer og enhjørninger. Disse positivt konnoterte motivene forsterkes av en fargepalett bestående av myke pastelltoner og regnbuens farger. Ved nærmere betraktning av verkene merker man at noe skurrer. Man oppdager referanser til både mannlige og kvinnelige kjønnsorganer, blod som strømmer ut av de portretterte figurenes kroppsdeler, og deres øyer forvandles til kjøttetende svarte hull. På denne måten blir den søte og tilsynelatende uskyldige verden i Eirik Lysters tegninger til et slags besynderlig og dystopisk, men samtidig vakkert og poetisk mareritt, noe som utgjør den helt særegne kvaliteten i Lysters verk. 

Eirik Lyster bor og jobber i Oslo. 

Mer informasjon finner du på Eirik Lysters hjemmeside 


TF: Eirik, kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?

EL: Jeg arbeider i hovedsak med tegning, men også skulptur og performance. Arbeidene mine er metaforiske og poetiske med en repeterende estetikk som ofte er forbundet med det kommersielle, for å fortelle et varierende innhold videre. Jeg kan alltid prate om hva som er essensen og tanken bak et arbeid, men å analysere det ned til minste detalj føles ut som jeg prøver å beskrive en drøm eller et mareritt. Like mange lag og like komplekst. Alt er forgjengelig og jeg synes det er interessant å skape noe som vil leve lenger enn et menneskeliv, og jeg er nøye på å ta i bruk materialer av kvalitet som syrefritt og lysekte papir. Jeg rammer også inn tegningene i trerammer med museumsglass (refleksfritt glass med 98% UV-beskyttelse).

TF: Hvordan bruker du tegning i arbeidet ditt? Fortell litt om arbeidsprosessen din!

EL: Tegninger kommer til meg veldig tydelig før jeg starter å arbeide og det har på mange måter føltes ut som et instinkt for meg. Jeg har testet ut flere penner, men den jeg trives best med er en helt vanlig tørr kulepenn, fordi den har noen blåtoner som jeg ønsker å ha i streken min og man har mer kontroll enn med en våtere penn. Jeg tegner også med akrylpenn og fargeblyant, men disse bruker jeg for det meste på fargelegging og tegning av bakgrunner i arbeidene mine. Det har blitt mer viktig for meg å stole på streken min og at ikke alt skal være så perfeksjonert, men råere og mindre polert. Under prosessen må jeg stoppe opp noen ganger og ta et valg hvilken retning et kunstverk skal ta. Skal det gå den ene veien hvor det føles trygt og behagelig, eller skal det gå den andre veien der det skurrer litt og bevege meg i ukjent terreng. Med årene har jeg lært meg å alltid gå der det skurrer og føles ukjent og av erfaring er det der jeg finner det jeg ønsker å skape. De rareste delene i meg er også de mest interessante synes jeg og det er en god følelse å finne ut av dette og stole på det. Det hender at jeg får en tegning i hodet i det jeg har slukket lyset for kvelden for å sove og da må jeg stå opp for å skisse den raskt ned før den forsvinner. Jeg kan også kjenne tydelig når et kunstverk jeg har lett etter er på vei. Det føles litt ut som å gå inn i et mørke og foran meg inne der et sted kan jeg sanse, lukte, føle at noe nærmer seg og jeg må bare fortsette det jeg holder på med helt til det jeg leter etter er foran meg. Tegningen min "Blue Hour" er et kunstverk av denne typen som jeg har lett etter lenge. Jeg kan alltid tegne en tegning, men det er ikke det det handler om for meg, og jeg arbeider alltid for å lage den "neste" tegningen, noe som jeg synes er viktig i kunstnerskapet mitt. Når en ny dør har åpnet seg er det som om jeg har fått et redskap til å se inn i noe nytt, et slags slør som har lettet og en tegning kommer sjeldent alene, men i serier. Enkelte tegninger kan også ta flere år å gjøre ferdig fordi de aldri var helt modne for å komme ut i den fysiske verden enda. For eksempel et verk som heter "Diamonds and demons" startet jeg på i 2014, men den ble ikke ferdig før i 2017. Ikke på grunn av tegningens størrelse, men den føltes aldri helt klar. Noen ganger er det å spisse noe det mest kompliserte.

TF: Hva inspirerer deg? Jobber du ut fra et tema?

EL: Jeg arbeider ofte med temaer som popkultur, identitet, død og personlig ikonografi. Paletten i tegningene mine er inspirert av blant annet blåmerker på dyrekadaver. Hvordan blod går over til pels, bein, skinn og danner en slags utvasket regnbue på kroppen der det er bloduttredelse. Nordisk landskap og fauna inspirerer meg også veldig.

TF: Hva jobber du med for øyeblikket?

EL: Jeg har et stort langsiktig samarbeid med bandet Highasakite og tegningene mine er å se på deres kommende utgivelser. Til nå er det kommet ut singlene "Out Of Order", "Elastic State Of Mind", "I Call Bullshit" og jeg har også tegnet den nye logoen deres for hånd. Jeg har likt bandet lenge så det er en utrolig bra følelse å få jobbe med noen jeg beundrer arbeidet til og som liker meg tilbake. Det føles veldig rent og riktig på en måte. Vokalist Ingrid Helene Håvik er en av mine favorittlåtskrivere og vokalister. Jeg kan på mange måter kjenne meg igjen i de kreative avgjørelsene hennes og lydbildet til Highasakite, hvordan det høres så stort og vakkert ut og med en gang en lytter nærmere er det ganske mørkt. Jeg har også denne tilnærmingen i mine kunstverk.

TF: Hva betyr tegning (det å tegne) for deg og ditt arbeid?

EL: Jeg har tegnet hele livet og det er en måte å uttrykke meg på der ord ikke strekker til, og jeg kan ikke huske en tid uten. Jeg har alltid hatt et dypt ønske og behov for å leve og dø i mine egne drømmer, istedenfor å være død i noen andres virkelighet. Tegning er også viktig i en stadig raskere verden som har et høyt tempo mener jeg, der tegning er det helt motsatte av det å være et tastetrykk og et filter unna et resultat. Man må stoppe opp, tilbringe timevis alene og det er ikke en annen utvei enn å gjøre et arbeid som krever mye tid og konsentrasjon. Jeg har ganske høy arbeidsmoral så når jeg er inne i en periode med mye arbeid er jeg sånn som fint kan være for meg selv i flere dager. Alenetid er i tillegg også viktig for meg.

TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!

EL: Jeg lagde "Red Carpet"og "Garden Of Meat" i 2016. De er blant annet inspirert av hvordan skjønnhet i naturen er omringet av død og fordervelse og hvordan det kan sammenlignes med popkultur og medias fokus på objekter og berømmelse som fenomen. I begge tegningene kan man også se deler av mine ballongdyr som jeg kaller "Blood Ballons": I "Red Carpet" et helt ballongdyr delt i to og i "Garden Of Meat" i form av biter som danner en glorie. Dette er inspirert av bisettelsen til Marilyn Monroe i 1962, som også etter sin død fortsetter å glitre, i en kiste omringet av blomster, mennesker og blitzregn fra alle paparazziene. Berømtheter reduseres til en type underholdning hvor det er lett å glemme at det er et menneske der bak alt glitteret. På mange måter som Marilyn Monroe, av kjøtt og blod, men som ble en slags «Blood Balloon» som tilhører popkulturen.

***

For tilgjengelige verk av Eirik Lyster i Tegnerforbundets salgsavdeling og nettbutikk trykk her.