Månedens tegner er en intervjuserie der Tegnerforbundet hver måned introduserer et medlem som er representert med kunstverk i vår Salgsavdeling. Med tiltaket ønsker vi å gi leserne et innblikk i medlemmenes kunstneriske virke og løfte betydningen tegningen har i deres arbeid.
//
Ole Lislerud (f. 1950) er en kunstner med mangefasettert teknikk og materialbruk, som varierer fra tegning, maleri, grafiske trykketeknikker, keramikk og digitale teknikker på glass. Verkene kjennetegnes ved en ekspressivitet, både i rask blyant- og penselføring og i fargebruk. Lisleruds personlige engasjement for språk, skrift og symboler er også et tilbakevendende motiv i hans kunst. Tematisk kommenterer han ofte både vår samtid og vår historie. I sitt siste store prosjekt Den samiske smerten bruker han egne erfaringer fra oppveksten til å kommentere overgrepene som samene har blitt utsatt for fra den norske staten. Lislerud har en lang rekke utsmykningsoppdrag i inn- og utland. Lislerud er innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet, Kode, Henie Onstad og ved en rekke museum i utlandet.
TF: Kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
OL: Mitt kunstnerskap er hovedsakelig knyttet til kunst i det offentlige rom som omfatter bl.a. prosjekter ved NTNU i Trondheim, NATO bygget i Stavanger, Nynorsk Kultursentrum i Ørsta og Oslo Tinghus. Etter at jeg sluttet som professor ved KHIO i 2012 fokuserte jeg mer på å tegne, male og lage video. Video produksjon hadde jeg en del erfaring med fra tidligere og var bl.a. med på å etablere Kunstnernes Medieverksted på Høvikodden på 80-tallet for Norsk Kulturråd.
I mai 2023 presenteres 9 videoer på Jeløya som jeg har produsert om Munch med tittel: I Munchs Fotspor. Videoene er en kommentar til de årene han bodde på Jeløya.
For tiden er jeg aktuell med utstillingsprosjektet: Språk og Identitet - Den Samiske smerten, med utstillinger ved Samisk Senter for Samtidskunst SDG i Karasjok, ved Galleri A, i Oslo og til sommeren presenteres prosjektet ved Samisk Språk og Kultursenter Sijti Jarnge i Hatfjeldal.
Med oppvekst i Sør-Afrika har jeg alltid hatt et internasjonalt perspektiv i mitt kunstnerskap med atelier i USA, Tyrkia, Japan, Kina og Italia.
TF: Hvorfor tegner du? Fortell litt om arbeidsprosessen din.
OL: Jeg har tegnet hele mitt liv og har flere hyllemeter med tegnebøker, men av en eller annen grunn har jeg aldri dyrket det frem som et selvstendig uttrykk. Først og fremst er tegning et viktig verktøy for meg til å utvikle og eksperimentere med ideer. Denne metoden har jeg videreutviklet i forhold til mine bygningsrelaterte prosjekter, men også malerier og skulpturer. Men, jeg tegner også for å huske. Jeg liker å fotografere, men faktum er at jeg husker reiser, steder og personer mye bedre hvis jeg setter meg ned og tegner. Både observasjonen og erindringene forsterkes gjennom skisser og tegninger.
TF: Kan du nevne noen kunstnere/tegnere som inspirerer deg?
OL: Det er noen arkitekter som har gjort inntrykk på meg bl.a. Sverre Fehn som jeg jobbet sammen med i forbindelse med Ivar Aasen Tunet – Nynorsk Kultursenter i Ørsta. Han hadde en stor svart tavle bak skrivebordet hvor han skisserte opp tanker og ideer. Jeg tegnet videre på tavlen med mine innspill og slik kommuniserte vi.
Imidlertid er det er to kunstnere som har vært spesielt viktig for meg når det gjelder tegning. Først og fremst Christo og hans unike måte å formidle og presentere prosjektene sine på. Det har jeg lært mye av selv om jeg aldri har valgt å bruke hans teknikk i mitt arbeid. Den andre kunstneren er Cy Twombly. Friheten og ledigheten han formidler er etter min mening utrolig interessant og inspirerende.
TF: Hvilke temaer opptar deg som kunstner?
OL: Skrift, tegn og symboler er en gjennomgående tematikk i mitt kunstnerskap fra mitt første store utsmykkingsoppdrag av Oslo Tinghus med tittel: Lovens Portal / Lex Portalis. De siste årene har tematikken vært sterkt knyttet til språk og språkets betydning. Med oppvekst i Sør-Afrika er de norske bokstavene Æ, Ø, Å utrolig eksotisk. De er unike, annerledes og ikke minst et tydelig symbol på norsk kultur. Tematikken har jeg videreutviklet til utstillinger om Kebabnorsk og til å omfatte de ti samiske språk.
TF: Hva slags rolle har tegning i dag?
OL: Det er ikke helt enkelt å svare på dette spørsmålet. I kunstutdanningen på høyskole nivå her i Norge har tegning som selvstendig fagområde, så å si falt bort. Det er trist, og det er jo en diskusjon for seg. Allikevel er tegning som kunstnerisk uttrykksform veldig levende og eksperimentell slik jeg opplever det. Kunst og arkitektur har til alle tider forandret seg etter hvert som fagene har blitt tilført nye materialer, redskap og teknologi. Etablering av foto og video er et eksempel på denne utviklingen.
Tegning basert på de digitale teknikkene vil bli mer og mer aktuelt. Ikke minst har tegning en stor framtid i denne sammenheng relatert til bygningsbasert kunst f.eks. glassfasader hvor man kan overføre tegning til glass. Et eksempel på dette er glassfasaden av Næringslivets Hus NHO på Majorstua hvor mine tegninger er trykket digitalt på ca 20.000 kvm.
TF: Hva betyr tegning for deg i ditt arbeid?
OL: Tegneprosessen har alltid vært en del av mitt arbeid, det vil si at tegningen har vært en del av prosessen, men ikke det ferdige resultatet. I dag ser jeg på tegningen som et selvstendig uttrykk i mitt kunstnerskap og har derfor endelig begynt å stille ut disse arbeidene.
I tillegg har jeg i flere år tegnet på min mobiltelefon og ipad. Nå ser jeg frem til å ha en separatutstilling basert på et digitalt tegneuttrykk med en annen type strek og estetikk.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
OL: Komposisjonene er utviklet i sammenheng med min utstilling ved SDG Samisk Senter for Samtidskunst i Karasjok. Motivene er basert på den norske stats overgrep overfor samene og serien har tittelen: Den Samiske Smerten. Assimileringspolitikken førte til tap av det samiske språket og dette savnet omtales i dag som – Den Samiske Smerten.
Med oppvekst, skole og universitetsstudier under Apartheid-regime i Sør-Afrika har jeg opplevd rasisme og statens bruk av språk som politisk våpen i begge land. På denne måten har begge stater kuet og fornedret sitt eget folk. Disse ugjerningene overfor det Samiske og det Afrikanske folk, kan man med rette omtale som Kulturelt Folkemord.
_
Se tilgjengelige arbeider av Ole Lislerud i nettbutikken.
