Kirsten Opstad (1978) har vært medlem av Tegnerforbundet siden 2019. Hun er utdannet ved Statens Kunstakademi og Aschehougs forfatterskole. Opstad jobber med tegning, maleri, skulptur og tekst. Kunstnerskapet kjennetegnes ved et nærvær og en tilstedeværelse i bildene der kunstneren synes fullstendig oppslukt av et øyeblikk. Det er et samspill mellom ord og bilde der Opstad skildrer både de små og store øyeblikkene i livet, gjerne de flyktige øyeblikk som former selve livet. Opstads verk i Tegnerforbundet er en fortelling om vekst, nytt liv og vår.
Kunstneren bor og arbeider fra Oslo. Mer informasjon om Kirsten Opstad her.
TF: Kirsten, kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
KO: Jeg jobber sjangeroverskridende, i dialog med rommene jeg er i. På akademiet var jeg innom de fleste verksteder og professorer. De siste årene har jobbet mest med maleri og tegning. Utforskertrang. Nysgjerrighet. Arbeidsglede. På atelier finnes et slags friminutt fra verdens kaos.
“When you where a student, you were a promise. Now, you a proof”, sa Andreas Schlaegel da han besøkte atelier mitt. Rommet var fylt av tegning, maleri og objekter. Det er noe med sporene, tiden man har investert, årene man har insistert. Kunsten å beholde sårbarheten, lekenheten og gleden. Jeg har jobbet som billedkunstner i 22 år. En jakt. En lengsel. Et yrke, et liv, et kall.
TF: Hvordan bruker du tegning i arbeidet ditt? Fortell litt om arbeidsprosessen din!
KO: Jeg planlegger sjeldent hva jeg skal tegne. Ofte flytter omgivelsene inn på den todimensjonale flaten. I tegning oppstår et nytt rom. Et pusterom. En konsentrasjon. Tankene konkretiserer seg og blir materielle. Noe håndfast. Noe som er mindre forgjengelig enn øyeblikket, døgnet, livet. Et spor.
En hukommelse om den man er. Presens, preteritum.
Før tegnet jeg på kopipapir. Jeg ville ikke at papiret skulle forvente noe. Nå går jeg løs på vakre og kostbare papir. Lysekte tusjer, akvarell og blyant. Noen ganger fremkaller papiret en forventning, en pinlig griskhet etter å oppnå et resultat. Da gjør jeg øvelser, for å beholde lekenheten. Blindetegninger. Jeg tegner musikk, lyd, lys. Jeg må tåle å mislykkes, før jeg kan få til en tegning. Da våger jeg, hengir meg, og tar i mot det som kommer. Tegning er en måte å være til stede på, å lytte, å se. Å være et verktøy, i møtet med papir og tegneredskap. Tilfeldigheter og teknikk. Emosjoner og intuisjon.
Hånden. Den høyre som har best kontroll, og venstrehåndstegninger. Bevegelser. Anslag. Tempo. Styrke. Frimodighet. Å tegne er å hengi seg til øyeblikket. Tegningen har sin indre logikk. Noen dager faller alt på plass, andre dager er det motstand. Men alltid en dialog.
TF: Hva inspirerer deg? Jobber du ut fra et tema?
KO: Jeg elsker å se på tegninger. Jeg blar mye i bøker og går på utstillinger. Jeg skjønner ikke alltid hvorfor en tegning treffer noe i meg, men det er noe nært og umiddelbart med tegning. Andrew Wyeth, Kathe Kollwitz, Emanuel Vigeland, Van Gogh, Kaj Johanson… Det finnes så mange nyanser og nerver.
I tegning får jeg ofte “dilla” på noe. Jeg har nettopp laget en rekke erotiske arbeider inspirert av Hokusai sine ublyge tegninger. I denne serien prøvde jeg å blande inn litt vestlandsk blyghet, og likevel få samspillet til å dirre.
TF: Hva jobber du med for øyeblikket?
KO: Få tegningen til å puste. Får lyset til å vibrere.
I det siste har jeg brukt lydbok som en inngang til nye rom og stemninger. Mens jeg lytter prøver jeg å fange spenninger. Jeg er inspirert av film. Når jeg er lei av mitt eget kranie kan jeg besøke et annet, da tegner jeg mens jeg ser på film.
Det er noe med tegning og tid. Papiret fylles med tid, samtidig som tiden opphører.
TF: Hva betyr tegning for deg/ ditt arbeid?
KO: “Jeg tegner, altså er jeg.” Jeg er en av de som må tegne. Slik folk må dusje eller pusse tennene. Det er en renselse. Bra for sjela.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
KO: Da jeg ble invitert til å være månedens tegner holdt jeg på å tegne plantene i vinduskarmen. De står der, avhengig av vann og næring. Hverdagens rytmer og rutiner, skjørhet og standhaftighet. Plantene som strekker seg mot lyset. Viljen er der. Som en plante står jeg og kikker ut av vinduet, på verden utenfor.
_
Se tilgjengelige tegninger av Kirsten Opstad i vår nettbutikk.
