I sin omfattende karriere har Wenche Gulbransen (født 1947) jobbet med grafikk, bokkunst, skulptur, utsmykking og tegning. Om hun arbeider med to eller tre dimensjoner er hennes forståelse for rytme, rom og geometriens muligheter og språk tilstede. I sine tekstbaserte arbeider, og verkstitler, avslører hun en solid kunnskap om kunsthistorien, samt en god dose lun humor. Wenche Gulbransen bor og arbeider i Nordre Frogn. Utfyllende informasjon er tilgjengelig på kunstnernes hjemmeside.
TF: Wenche, kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
WG: Jeg arbeider med mange typer uttrykk. Det vil si med tegning, skulptur og bøker. Akkurat nå er det mest tegning, men jeg er også i gang med mindre skulpturer som skal støpes i bronse i løpet av året. Utfordringen er å få materialet til å henge sammen konseptuelt, på tross av forskjelligheten, der det er mulig. Hos meg er estetikken, det vil si å finne fram til sanseligheten i et verk den under-liggende drivkraften. Jeg får ofte høre at jeg er en “intellektuell” kunstner. Det er bare delvis riktig. Kunsten er ikke klinisk tankevirksomhet, men en kombinasjon av mange egenskaper.
TF: Hvordan bruker du tegning i arbeidet ditt? Kan du fortelle litt om arbeidsprosessen din?
WG: Jeg bruker tegning som medium på flere måter. Jeg bruker tegning som skisseverktøy og som autonomt uttrykk. Jeg liker å forenkle, å komprimere, å lete etter essensen i et mulig verk. Det kan være en lang prosess. Et verk består av form og innhold, jeg mener at form er innhold, og innhold er form. Form er ingenting utenpå innholdet. Det som er igjen på papiret, skal bare være det helt nødvendige. Materialet er viktig, og jeg kan ikke arbeide på hvilket som helst papir. Det må «snakke» til meg, ikke være stivt eller kaldt. Jeg bruker blyant, kull, stift, akvarell eller akryl. Og falsen, bretten, den tredimensjonale streken er en del av det fysiske uttrykket. Jeg arbeider ofte i serier. Det er fordi jeg liker å belyse et tema på flere måter, gjerne i små skritt.
TF: Hva inspirerer deg? Jobber du ut fra et tema?
WG: Hva er et tema? Ordet rommer så mye. Jeg har ofte en idé, som under prosessen endrer seg. Det skjer når arbeidet er i gang, når prosessen gir rom for intuisjon og lek. Når jeg oppdager muligheter jeg ikke ser før jeg er i gang, dypt nede i stoffet. Et tema kan lett bli en tvangstrøye. Jeg er derfor villig til å forkaste mye. Jeg misliker begrepet “inspirasjon”. Det hefter noe amatørmessig og svermerisk ved det. Kunst er hardt arbeid, først og fremst.
TF: Hva jobber du med for øyeblikket?
WG: Jeg jobber blant annet med en serie som består av 5 kulltegninger i samme format, med samme motiv i 30 dager, altså 12 motiver i løpet av et år. Det blir omtrent 1850 tegninger i løpet av et år. Dette er en fortsettelse av prosjektet jeg hadde på siste Tegnebiennale, der tegningene lå utilgjengelig i en boks. Denne gangen samler jeg tegningene i 12 bokser, en for hver måned. En morgenkåpe, et sammenkrøllet papir, en sokk. Motivene er ikke tilfeldig valgt, de er hverdagslige, betydningsløse, kjedelige. Tegningen utvikler seg underveis. Det er prosessen som er viktig. Parallelt med dette arbeider jeg med store formater og enkle komposisjoner. Enkle ting er vanskeligst. Får jeg det ikke til å klinge, er det bare å kaste arbeidet og begynne på nytt.
TF: Hva betyr det å tegne for deg og ditt arbeid?
WG: Tegning utgjør en fundamental del av mitt univers. Min arbeidsuke er på 7 dager, hele året. Det blir arbeid hver dag, noen ganger litt, andre ganger veldig mye. Museumsbesøk og utstillinger er også arbeid.
TF: Kan du til slutt fortelle litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling?
WG: «Part and Whole» er to varianter av samme idé. Disse bildene er objekter, mer enn bilder. De dype rammene og den svevende monteringen av arket er viktige deler av konseptet. Dette er falsede bilder, med vasket akvarell på klutepapir. Rammene er spesiallaget. Framstillingen krever stor presisjon.
