27 kunstnere reflekterer rundt temaet fornuft og følelser.
Platon hevdet at det finnes to virkeligheter; en materiell og sansbar, og en som er mer virkelig og fornuftbasert. Platon nedvurderte den empiriske erkjennelsen og sanseerfaringen, og oppvurderte fornuften. Han mente det er en avsporing å nyte den sansbare virkeligheten. Også å nyte kunst er en avsporing. Gjennom sansene lærer vi riktignok om virkeligheten, men den viktigste kunnskapen oppnås ikke via sansene. For det finnes ikke noe organ som kan sanse godt og ondt; den slags kunnskap kan bare oppnås ved refleksjon.
Utdrag fra katalogtekst skrevet av Anne Karin Jortveit:
PLATONS HUSKESTUE fungerer som en fabelaktig billedlig inngang til tjuefire juryerte og tre inviterte kunstnere hvor alle som en bidrar til et rikt knippe av finstemte og høylytte sammenfletninger av det ekspressive og det analytiske.
PLATONS HUSKESTUE gir ingen bestemt uttrykksform eller tematisk utforskning forrang, men gir plass for arbeider som er bevisst sine drivkrefter. Selvfølgelig arbeider kunstnere både med ideer og sanseerfaringer, det er ikke nødvendigvis slik at det er selve motsetningsforholdet som står i sentrum, men heller at det finnes en plastisitet knyttet til arbeidet med ytre og indre spenninger i kunstneres prosesser. Kanskje vi kan si det slik at kunstnere aktualiserer mer eller mindre uanstrengt spennet mellom tanker og følelser, og at man i møtet med kunst aldri kan ta for gitt hvordan dette er blitt vektlagt.
Kunstnere: Merete Joelsen Aune, Edgar Ballo, Øyvind Botn, Paul Brand, Liv Dessen, Nirmal Singh Dhunsi, Hilmar Fredriksen, Ingwill Gjelsvik, Kirsti Grotmol, Inger Johanne Grytting, Aase Gulbrandsen, Kristine Hjertholm, Ane Mette Hol, Hanne Frey Husø, Anlaug Jakobsen, Kay Arne Kirkebø, Stein Koksvik, Lotte Konow Lund, Anne Rolfsen,Mari Røysamb, Roald Sivertsen, Kamilla Skrinde, Kjetil Skøien, Anne-Karin Sundquist, Øyvind Torseter, Anja Ulset, Heidi Øiseth. Utstillingsidé: Wenche Gulbransen.
