Årets tegneserie er et samarbeid mellom Tegnerforbundet, Grafill og Serieteket på Deichman Grünerløkka. Prisen deles ut til en norsk tegneserieskaper som har utmerket seg på et høyt faglig nivå, og som har produsert den beste norske tegneserien i perioden 01.04.24–31.03.25. Med prisen følger en premie på kr 30.000. Prisen har som mål å bidra til å løfte viktigheten av norske tegneserieskapere og stimulere til økt faglig nivå. Prisutdelingen skjer under Oslo Comics Expo lørdag 20. september.
Juryen i Årets tegneserie 2025 består av:
Kjersti Furu (Serieteket)
Cha Sandmæl (Grafill)
Kristoffer Kjølberg (Tegnerforbundet)
___
De nominerte for Årets tegneserie 2025 er følgende:
Fredrik Rysjedal: Krampe
I Krampe skildres historien om hvordan det er å være en «badis», altså en som elsker å bade, men samtidig ha en dødsfrykt som har fulgt en helt inn i voksenlivet; å få krampe mens man er ute på svømmetur. I løpet av 40 sider forteller Fredrik Rysjedal både en stor og en liten fortelling på samme tid. Krampe er trykket i risografi, og utnytter denne trykketeknikkens begrensninger og muligheter til det fulle. Tegningene er tegnet med en klar sort strek, som regel fristilte figurer på luftige hvite bakgrunner. Mange av sidene har nærmere slektskap med infografikk og instruksjonstegninger enn tradisjonelle tegneserier. Den andre trykkfargen, en litt truende blåtone, benyttes ofte til å skildre vannet i brusende og boblende rasterformasjoner som gjør at leseren formelig merker på kroppen hvordan hovedpersonen føler seg fremmed i vannet. Virkemidlene er få, men presise, og ansiktsuttrykkene til hovedpersonen forteller virkelig mer enn tusen ord.
Reidar Müller og Sigbjørn Lilleeng: Livet er livsfarlig! (Aschehoug)
Å formidle fakta gjennom tegneserier er forsøkt før, men sjelden så vellykka som dette! Reidar Müller og Sigbjørn Lilleeng, ved god hjelp av de sjarmerende hovedkarakterene Liv og Iggy, drar oss gjennom hele historien, fra hvordan alt startet som små bakterier til der vi er i dag. Müller og Lilleeng har tidligere hatt et forfatter-/illustratørsamarbeid i Supervulkaner og digre dinosaurer, men med Livet er livsfarlig! lager de altså en ren tegneserie. Dette er et smart grep som gjør at man enkelt leser seg gjennom fra A til Å, fremfor å hoppe til de partiene som virker mest interessante. Sigbjørn Lilleengs lett gjenkjennelige strek passer perfekt til bokas innhold, og holder som vanlig skyhøyt teknisk nivå. God variasjon i layouten på oppslagene gjør at historien aldri blir kjedelig, og snakkebobler og ruter blander seg med faktabokser på en fabelaktig måte. Vi håper denne boka blir den nye gullstandarden for formidling av komplekse og tidvis vanskelige temaer til barn og unge!
Sindre Goksøyr: Pfft! (No Comprendo Press)
Hvor mange nyanser kan man vise med kun tre farger (som attpåtil er rosa, gult og brunt)? Sindre Goksøyr tar sats og serverer et bredt spekter, fra det dypt tragiske via hverdagslig realisme til komedie på grensen til slapstick. Alt sammen stødig utført i en særegen og selvsikker strek, og med treffsikker dialog. I Pfft! får vi et gjensyn med Noel (sist sett i Hrmf! fra 2011), som kanskje er en av de mest irriterende karakterene noensinne fremstilt i norske tegneserier. Men det tøffe og kompromissløse uttrykket som Goksøyr har utviklet over en lang karriere i undergrunnsmiljøer og som billedkunstner, viser seg også å romme nerven og spillerommet som skal til for å skildre de komplekse mekanismene som gjør at vi er som vi er og blir som vi blir, og at kanskje ikke alt alltid er som man tror.
Kjersti Synneva Moen: Selma gjør så godt hun kan (Aschehoug)
Kjersti Synneva Moen er et stjerneskudd blant norske tegneserieskapere. I 2023 debuterte hun med tegneserieromanen Grip den føkkings dagen og vant både Pondusprisen og Kulturdepartementets tegneseriepris. Selma gjør så godt hun kan handler om 11 år gamle Selma som er helt nybegynner når det kommer til forelskelse. Hun gjør sitt beste for å vinne Oskars oppmerksomhet, men det gjør også den nye jenta i klassen (som Selmas bestevenninne Devi på sin side er blitt helt besatt av)! Boken er så morsom og sjarmerende at selv godt voksne menn føler med Selma i hennes forsøk på å gripe kjærligheten. Stilen er personlig, levende og leken, og selv avanserte fortellertekniske grep, med fantasifigurer på flere plan og legemliggjørelse av abstrakte følelser i form av en krukke som er i ferd med å renne over av sort krøllete redsel, benyttes på en så overbevisende måte at det føles helt naturlig. Det er en fryd å se en tegneserie for barn med så høy kunstnerisk kvalitet!
Lars Fiske: Ta imot (No Comprendo Press)
Lars Fiske er stilisten fremfor noen innen norske tegneserier. I Ta imot skrur han sin allerede raffinerte stil – perfeksjonert over flere tiår – opp til 11 for å fortelle historien om nettopp hvordan stilisten Lars Fiske fant sin nåværende form, og beviser samtidig at han er en sann mester i tegneseriekunst. Ta imot er en konsis og sprudlende tegneseriesuite i 15 satser – den ene mer imponerende utført enn den forrige – ispedd både kjekk selvironi, sår nostalgi og komisk memento mori. Form og innhold passer sammen som hånd i hanske, og virkemidlene benyttes med kirurgisk presisjon. Man blir direkte glad av å se at en av våre aller mest etablerte og erfarne tegneserieskapere fortsatt har evnen til å videreutvikle seg som kunstner, noe Lars Fiske har vist oss igjen og igjen over sin lange karriere.
