Anna Fiske (1964) er forfatter, illustratør, tegneserieskaper og billedkunstner, og ble medlem i Tegnerforbundet i 2006. I mange av hennes bildebøker formidles følsomme temaer som det å få barn, og bevisstgjøringen rundt ens egne kropp, på en direkte og ærlig, men alltid humoristisk måte. Fiske henvender seg også til en voksen målgruppe, som i bildeboken Trær jeg har møtt (No Comprendo Press, 2017) - en poetisk og rørende skildring av Fiskes liv. Det lekefulle og livlige uttrykket i tegningene hennes blir understreket av tilsynelatende tilfeldige penselstrøk og tusjklatter som hun fordeler over bildeflaten. Disse integrerer hun på en fantasifull måte i tegningene, sammenlignbart som når ubevisste drodlerier danner former og figurer. Anna Fiske har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sitt arbeid som Brageprisen 2018 for boka Elven (Cappelen Damm Forlag, 2018), og mange av bøkene har blitt utgitt i flere land. Hun bor og jobber i Oslo. Mer informasjon om Anna Fiske her.
TF: Anna, kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
AF: Som 20- åring gikk jeg på en estetisk folkehøgskole, vi fikk undervisning i tegning, maleri, skulptur, grafikk, foto og keramikk, jeg syntes ALT var like gøy og kunne ikke velge. Som bokkunstner kjenner jeg at jeg faktisk valgte ALT, alle uttrykk og materialer kan brukes når du lager bøker.
Jeg er illustratør, men tegner også egne verk, utforsker forskjellige materialer og utfordrer med det meg selv videre. Å beholde den kreative lysten er viktig for meg. Jeg er også forfatter, har skrevet og illustrert over 60 bøker i forskjellige sjangrer.
TF: Hvordan bruker du tegning i arbeidet ditt? Fortell litt om arbeidsprosessen din!
AF: De forskjellige prosjektene bestemmer prosessen. Ettersom jeg også jobber med tekst er det viktig at tekst og tegning både harmoniserer og krasjer, at de både utfyller og stiller spørsmål til hverandre. I noen bøker tegner jeg først, så kommer teksten etterpå. Andre ganger liker jeg å gi meg selv oppgaver, skriver teksten, så må jeg finne ut av tegningen etterpå, forsvinne inn i den. Det er alltid en fortelling i mine tegninger også i de som er selvstendige verk. Jeg søker en stemning, følelse. Å tegne er for meg å være fokusert, nesten absorbert med papiret. Jeg ER det jeg tegner, når du tegner er du den streken, prikken, ALT akkurat i det øyeblikket.
TF: Hva inspirerer deg? Jobber du ut fra et tema?
AF: Det som inspirerer kan være noe veldig lite, en tanke eller et spørsmål, noe jeg vil finne ut av. Naturen er en stor inspirasjon, å være i den, la tankene rulle ut i skogen eller over havet. Jeg holder alt veldig åpent når jeg tegner, nye tanker må ha en åpen dør og får gjerne lede meg inn på nye spor. Selve ideen, essensen er nøye uttenkt, den røde tråden, men ut ifra den er tanken og strekene frie.
TF: Hva jobber du med for øyeblikket?
AF: Jeg har ofte mange prosjekter på gang samtidig, det ene gir det andre. Akkurat nå har jeg fire bøker på gang, alle er i forskjellige sjangrer, den ene hviler mens den andre gror og spirer. Bøkene er også på forskjellige steder i prosessen, to er i begynnelsen og jeg vet ikke helt formen enda, en annen midt i, den fjerde er nesten ferdig. Jeg liker å være i gang med prosjekter hele tiden. Det renner ganske så lett ut når jeg jobber, det er en stor skaperlyst der som jeg vokter med mitt liv. Når jeg jobber er jeg hyper, som menneske ellers er jeg veldig rolig.
TF: Hva betyr tegning (det å tegne) for deg/ ditt arbeid?
AF: Jeg har alltid følt at jeg ikke er 100% Anna hvis jeg ikke kan være kreativ. Å forsvinne inn i kreativitet er for meg en slags 100% eksistens. Jeg tenkte at jeg skulle pause litt fra tegningen og leide plass i et keramikkstudio, bygget tekanner og annet gøy men det jeg hele tiden satt og gledet meg til var at tingene skulle bli ferdig formet sånn at jeg kunne tegne på dem, fylle dem med tegning. Jeg har også prøvd å skrive uten å tegne (romanen Elven, 2018), men å bare skrive ble for kjedelig for meg å jobbe med, så da byttet jeg ut beskrivelser av stemninger og annet med tegning, så var lysten der igjen. Så med andre ord, hva jeg enn gjør så er tegningen alltid der i en eller annen form.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
AF: Jeg kommer fra Skåne og havet der er for meg som et blått hjerte som dunker ved siden av det røde. Lyden av hav, duftene, skjellene i strandkanten, følelsen av å gå i sanden, har jeg alltid med meg. I noen år nå har jeg lagd tegninger fra det havet, minner fra stranden, forskjellige møter med havet, vær, årstider, tiden som går og plassen som ser helt lik ut.
Min tanke er at vi alle har en trygg plass, en plass vi kan gå til i tankene, en plass vi på en eller annen måte alltid kommer tilbake til, hvis vi ikke kommer dit fysisk så har vi den plassen med oss i tanken uansett. Fargepaletten går i hav og sand. Jeg begynner med fargene, flekker på papir, så inspireres jeg av flekken og tegningen vokser ut av den. Jeg skriver også korttekster, inspirert av tegningen eller andre veien. Tanken er å samle alt i en dikt/kunstbok, men den blir nok ikke ferdig på et år eller to, den må modne i sin egen takt. Jeg jobbet på samme måte da jeg lagde boken og utstillingen Trær jeg har møtt, 2017. Havs-boken blir som et slags søsken til boken om trær, men med et annet blikk på temaet. Hadde egentlig tenkt å dra ned til havet i Skåne nå, men kommer meg jo ikke dit slik som verden ser ut nå (april, 2020). Da hjelper det å tenke på min sandstrand, plassen der jeg føler meg trygg, en trøst er det og at andre som føler seg utrygge har sine egne plasser, så kan vi alle sammen dra dit i tankene og tenke på når vi kommer dit igjen, eller bare kjenne på følelsen av trygghet og ro.
__
Se tilgjengelige arbeider av Anna Fiske i nettbutikken.
