Hilde Thomsen (1984) jobber som tegner, illustratør og avistegner. Thomsen har tegnet plakater, bøker, reportasjer, vinetiketter, kort og utført redaksjonelt arbeid. Hun er opptatt av samfunn og politikk og kommenterer gjerne aktuelle temaer med en skarp og sarkastisk strek. Thomsens antropomorfe dyreskikkelser fremstiller dyr med karakter og følelser, de sprer glede og humor over til betrakteren. Disse lystige og noe pussige dyrene kjennetegnes ved en frodig strek og nydelig fargebruk, samtidig kan de leses som kommentarer på menneskets utnyttelse av natur og dyr. Hun har hatt en lang rekke oppdragsgivere, blant annet Dagens Næringsliv, Cappelen Damm, VG Helg, Stavanger Aftenblad, Gatemagasinet Asfalt, Innovasjon Norge, Hele Rogaland Leser, Aker Solutions og mange flere. Thomsen bor og arbeider fra Stavanger.
TF: Hilde, kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
HT: Jeg tegner på gamlemåten, med mye blekk og akvarell. Har jobbet frilans med tegning i hele mitt yrkesaktive liv, som er 11 år. Og nå har det gått for langt til at jeg kan gjøre noe annet. Frem til for noen år siden så svarte jeg at jeg jobbet som illustratør hvis noen spurte. Nå svarer jeg at jeg er tegner, om noen spør. Jeg jobber fremdeles med redaksjonelle oppdrag for magasiner og aviser, men lager også tid til egne prosjekter som ikke nødvendigvis trenger å ha noe konkret mål og mening. Jeg har også tegna nasjonale husdyr en stund som jeg lager plakater og kalendere og denslags av og stiller ut i løa mi som jeg bruker som atelier. Virke mitt er tredelt. Én tredjedel redaksjonelle oppdrag, én tredjedel egne prosjekt og en tredjedel husdyr. Jeg har overtatt slektsgården som ligger en time fra Stavanger og ønsker at jeg kan svare, kunstner, tegner og bonde på det spørsmålet en dag.
TF: Hvorfor tegner du? Fortell litt om arbeidsprosessen din.
HT: Jeg elsket å skrive fortellinger og dikt på skolen, men ble skuffet da stilene kom tilbake med masse rødt. Talegaven fikk jeg heller aldri. Ei heller ble jeg flink på piano. Jeg har en medfødt skapertrang og enorm fantasi og tegning var noe jeg mestret. Så da ble det slik.
Jeg kjente meg aldri igjen i den typiske kunstneren som jeg følte ble for svevende og lite nyttig da jeg skulle velge skolevei innen kunst. Jeg ble så glad når jeg oppdaget at det var mulig å tegne i aviser og magasiner! Illustratør, tenkte jeg var noe for meg. Jeg har jobbet mye frilans som avistegner. Startet i Stavanger Aftenblad og har tegnet en del for Morgenbladet og Dagens Næringsliv de siste årene. Da får jeg som regel et tema og veldig kort deadline. Og det elsker jeg! Det setter kreativiteten under press og tegningen har et formål. Det er kunst OG nyttig!
Når jeg får slike oppdrag så må jeg bruke en del tid på research, så på skisser. Jeg leverer nesten aldri skisser til noen andre enn meg selv lengre. Det får bli som det blir og tiden er dyrebar. Jeg tegner på tjukt og glatt akvarellpapir og bruker alt jeg har for hende av blekk og penn og fargeblyanter og gouache. Tørker bildet med en hårføner og skanner i ofte 6-8 biter på min a4-scanner. Rensker opp kanter og kontraster i photoshop og sender i en mail. Akkurat på deadline. Aldri før. Aldri etter. Åsså går jeg inn i et indre sammenbrudd mellom jeg har levert tegning og en desk sender mail tilbake om at tegningen er mottatt og alt er OK.
TF: Kan du nevne noen tegnere/ illustratører som inspirerer deg?
HT: Vanessa Baird. Bildene hennes har en x-faktor som ikke kan forklares med ord. De gamle britiske illustratørene har alltid inspirert meg teknisk. Cruickshank og Honoré Daumier går jeg alltid tilbake til og blir inspirert av.
TF: Hvilke temaer opptar deg som kunstner?
HT: Kvinnebevegelse. Jeg er opptatt av samfunnsstrukturen vi lever i - Patriarkatet. Som kunstner føler jeg på et slags kall til å bidra til å visualisere hva vi lever i. Jeg har ikke knekt koden, men har et håp om å bidra her.
Landbruk. Jeg har snart rundet å tegne listen med de 49 nasjonale bevaringsverdige husdyrrasene. Skulle ønske jeg var bonde, men er lite praktisk anlagt. Synes det er noe av det flotteste og ærligste en kan gjøre å lage mat. Har derfor tegna masse dyr og grønnsaker. Det har vært ubevisst, men blir veldig synlig for meg selv nå som jeg har overtatt et småbruk uten drift og fyller låven med tegninger av dyr istedenfor levende. Det er litt tragikomisk.
TF: Hvilken rolle har illustrasjon i dag?
HT: Jeg tror vi vil se tilbake på denne tiden som rar innenfor illustrasjon. Det florerer av allslags visuelt og derfor blir det desto vanskeligere å se det som er virkelig bra illustrasjon. Det er så viktig med redaktører som klarer å fiske ut de som leverer både gode ideer sammen med god tegning. Det er alt for mye der ute som bare ligner på illustrasjon, men ikke er det. Det er for mye dekorasjon og støy. Fullt i tomt. Og verden vil bedras. Jeg er skyldig i det selv.
Det er skikkelig inspirerende å se illustrasjoner som alle får tilgang til på grunn av internettet som forteller om og engasjerer rundt for eksempel krigen i Ukraina. Det er sterkt og kan bety noe i en større sammenheng. Vi trenger aviser som budsjetterer tegninger inn hver dag for å få disse tegningene. Det er det ikke så sprekt med i Norge i sammenligning med våre naboland. Det generer ikke cash money umiddelbart. Men tidene vil nok snu når vi innser at vi må bygge kultur.
TF: Hva betyr det å tegne for deg i ditt arbeid?
HT: Alt. Den håndtegnede streken er hele min merkevare og mitt virke. Jeg har levert ting som er tegna på iPad og har mer Photoshopformer enn håndtegnede streker. Det føles aldeles feil, og jeg får det ikke til.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
HT: De nyeste arbeidene er bevaringsverdige husdyr. Kystgeit, norsk melkegeit, trønderkanin, villsau, smålensgås og jærhøne. Norsk genressurssenter holder en liste over bevaringsverdig husdyrraser og det er min mal for dette prosjektet. Det er dyr som har utviklet seg til å passe i vårt landskap, men de er blitt utkonkurrert av raser som er mer økonomisk lønnsomme. Dyra er mindre lønnsomme, men ofte bedre på smak og har mindre sykdommer og plager. Det blir en slags karikatur av et rasetypisk dyr. Enkle tegninger. Men likevel synes jeg at disse dyra sier så veldig mye om oss. Og de har såå mye karakter!
Pink. Jeg skulle lage et bilde til min datter, som da var 4 år. Det skulle være rosa med enhjørninger. Det startet bra, men når puppene dukket opp så visste jeg at atter en gang, bikket det over i noe som lever på kanten. Ikke på barnerommet. Jeg vil ikke kalle det mørkt, men det er heller ikke søtt. Det er litt som håndskrift og telefontegning. En slik default line. Eller default karakterer som alltid dukker opp.
_
Se tilgjengelige arbeider av Hilde Thomsen i nettbutikken.
