Susanna Kajermo (1978) jobber som billedkunstner og illustratør, og har vært medlem i Tegnerforbundet siden 2008. Kajermos realistiske blyanttegninger er utført med presisjon og finesse. Hun bruker fargeblyant og akvarell for å fremheve enkelte elementer i bildene. I mange arbeider finner man referanser til andre tidsepoker som middelalderen eller renessansen, som er blandet med hverdagssituasjoner fra vår tid. Hennes billedverden viser surrealistiske, drømmeaktige scenarioer, ofte med en illevarslende, og til og med truende atmosfære. Man lurer på hvilke historier som gjemmer seg bak motivene, som inviterer betrakterens fantasi til å leve seg dyppere inn i tegningene, og å finne sine helt personlige historier i verkene. Susanne Kajermo bor og arbeider i Bergen. Mer informasjon om Susanna Kajermo her.
TF: Kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
SK: Jeg vil lage fortellinger, men ord er vanskelige. De glipper fra meg. Når jeg skal skrive er det som om avstanden mellom det jeg skriver og det jeg ønsker å si bare øker. Jeg føler det skjer nå da jeg prøver å svare på disse spørsmålene også. Derfor tegner jeg. Det er som å dikte uten ord. Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske.
Arbeidene mine består hovedsakelig av blyanttegninger og collager i forskjellige formater, fra under A4 til bort mot drøye 1,5x1,5 m. Motivene viser ofte situasjoner utenom det vanlige, som kan ses som en kompleks blanding av virkelighet og drøm, og som rommer både dypt alvor og humor.
For det meste arbeider jeg med mine egne ting, men jeg har også gjort noen illustrasjonsjobber. Det er spennende å prøve noe annerledes av og til, og jeg håper at det er noe jeg kan utvikle og lære meg mer av.
TF: Hvordan bruker du tegning i arbeidet ditt? Fortell litt om arbeidsprosessen din!
SK: Jeg jobber kontinuerlig med mine verk, ganske uavhengig av utstillinger og andre form for framføring. Jeg ser på mitt kunstnerskap som et helhetlig prosjekt under konstant utvikling. Tematikkene jeg jobber med skifter ikke plutselig retning, men sklir heller ut og inn av hverandre og ekkoer fra tidligere arbeider har tendens til å komme tilbake.
TF: Hva inspirerer deg? Jobber du ut fra et tema?
SK: Livet, minner, dyr, en plutselig tanke, naturen, tvetydigheter, litteratur, film, fotografi, eldre kunst (f.eks. fra middelalderen og renessansen), ibland nyere kunst, illustrasjon og annet. Skal jeg nevne noen kunstnere jeg liker vil jeg fremheve Louise Bourgeois og Hugo Simberg. Men det finnes selvsagt flere.
Jeg er nærmest som en kleptoman i mitt arbeid. Finner gjerne et fotografi som taler til meg, fester meg med et motiv i kunsthistorien, eller liker uttrykket hos dyret på en gammel anatomisk plansje. Jeg låner, setter sammen og forvrenger.
Inspirasjon fra dikt og det litterære har alltid vært viktig for meg, og vesentlig i min kunst. Fiksjon er en måte å tilnærme seg og beskrive virkeligheten på, og eventyr er et takknemlig instrument for å fortelle om kompliserte menneskelige handlemåter og relasjoner.
TF: Hva jobber du med for øyeblikket?
SK: Ikke noe bestemt egentlig. Jeg ble akkurat ferdig med en mindre illustrasjonsjobb. Forhåpentlig kommer jeg til å stille ut på Galleri Langegården i desember, etter at utstillingen som skulle ha vært nå i april/mai ble utsatt. Så jeg jobber med det jeg kjenner at jeg har lyst til. Det er fint! Kanskje det blir noe som kommer med på utstillingen, kanskje blir det til noe annet. Ellers ser jeg frem til å besøke en venninne i sommer og prøve på å jobbe litt med keramikk.
TF: Hva betyr tegning (det å tegne) for deg/ ditt arbeid?
SK: Å tegne er en form for nødvendighet eller befrielse for meg, så det betyr mye. Jeg har perioder da jeg ikke tegner, kanskje for at jeg må gjøre andre ting eller fordi jeg mangler motivasjon, men da bygges det opp et savn og en følelse av meningsløshet som ikke forsvinner før jeg begynner å tegne igjen. Jeg liker den meditative tilstanden jeg kan befinne meg i når jeg blir ett med det jeg tegner.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
SK: I tegningen Hands and paws tenker jeg at det er mine hender og at det er Kurts poter, der på duken. Kurt var en høyt elsket hund og en del av mitt liv fra da jeg var 4 til 18 år. Han varen ekstremt uoppdragen, noe ulveaktig blandingsrase, og verdens snilleste. Men møtte han en annen hannhund ble han forvandlet til en fighter klar til å kjempe til siste bloddråpe. Det sistnevnte kunne være ganske anstrengende! Men dette er ingenting som er viktig å vite når en ser tegningen. Den kan helt enkelt vise en relasjon mellom et menneske og et dyr.
They threw snow balls into the fire er en av illustrasjonene jeg laget til boken TheIron Age, som er skrevet av min tante Arja Kajermo. Tegningen viser to gutter som kaster snøballer på et brennende hus. Guttene er min far og en av brødrene hans. Det å lage illustrasjonene til The Iron Age var et fint prosjekt som gjorde at jeg følte jeg kom nærmere min tante, men også min far, som er en av karakterene i boken. Faren min tok sitt eget liv, og det har gjort at jeg har vanskelig for å slutte med å tenke på ham. Å lese fortellingen til min tante og lage bildene til den blev en bearbeidelse av egne funderinger og følelser.
Se tilgjengelige arbeider av Susanne Kajermo i nettbutikken.
